Forste dag i praksis!

Første dag i praksis kom og gikk….
Jeg tror jeg trygt kan påstå at første praksis dag var en gedigen fiasko og skuffelse uten like! Stakkars pappa fikk en telefon med en meget frustrert og hikstende Silje! Hva må han vel ha tenkt om lille jenten alene i Afrika som ringer og stri gråter! Jeg gav han nok en ufortjent støkk kanskje! Men gjett om det hjalp å få all frustrasjon ut. Som alltid var pappa der og like etter var en bekymret mamma på telefonen! Jeg har nå en så fantastisk familie. Jeg vil nå begynne med å si at alt er bra og at jeg har god tro på min fremtidige praksis i dag! Men jeg tror likevel jeg må gjengi om min første dag på Uhuru skole!
Klokken halv 8 stilte jeg og Heidi ivrig på fungerende rektors kontor, klar for en givende og spennende dag! Full av forhåpninger og all verdens ønske om at dette skulle bli sååå bra, ble vi plassert på to stoler på kontoret. Hvor vi ble sittende i et kvarters tid mens hr rektor styrte på med sine papirer og andre mennesker som formodentlig kom og gikk som de ønsket og preket i vei på swahili. Så ble det endelig vår tur da. Dog vi ser nå at vi kunne vært foruten den da forekommende samtalen. På skral, små stotrende engelsk og usannsynlig sakte, begynte hr rektor å lese opp brevet han hadde mottatt fra Høyskolen i Bergen angående vårt opphold på Uhuru. Deretter kom det tre personer til inn i rommet og satte seg. Langt om lenge fikk vi da vite at hver av dem hadde tilknytning til hver sin unit (det er tre uniter, enheter. Blinde, døv-blinde og psykisk utviklingshemmede). Små bekymret observerte vi dem, da de etter hvert, en etter en, la hodene sine fint på bordet og ga inntrykk av å ta seg en liten blund. Jeg kjente angsten stige…
Rektoren fortalte oss at det var slik at vi måtte stille mandag til fredag, 8 til 14. intet unntak. Vi forklarte, så best vi kunne, at vi gjerne ville bli igjen etter kl 14 også, ettersom barna bor på skolen og vi vil se dem i forskjellige situasjoner. At vi noen dager ville være fra 8 til 16 for eksempel, og kanskje i helger av og til. På denne måten kan vi samle opp noen timer og besøke andre praksis plasser og ha muligheten til å reise litt i Afrika, når vi en gang er her. (Vi ska ha 30 timer i uken, og det er ganske vanlig å spare opp og ta studie dag en gang i uken, for eksempel. Dette vet vi også har vært vanlig hos de tidligere studentene som har vært der.) rektor så rart på oss og sa; ”We ånli have tu days off in our country. Saturday and sunday. Yes.”
Vi svarte at vi visste det….og forklarte igjen at vi skulle ha alle timene våre, men siden vi var ”social workers” (finnes ikke annet ord for vernepleier) så ville vi nytte godt av å være med ungene også etter skoletid. Han begynte da å telle på fingrene sine…
” 8 o`clock, 9 o`clock, …….4 o `clock…..8 o `clock, 12 o`clock, 1 a`clock and then the 6 hour!”
Vi stirret dumt på han må jeg innrømme. Kunne ikke mannen tallrekken? Kunne ikke mannen klokken? Kunne ikke mannen tiden? Kunne ikke mannen engelsk? Disse og diverse andre spørsmål og tanker raste fortsatt gjennom meg da han for tredje gang gjentok samme tellingen på fingrene. Med ca de samme tallene. Frustrasjonen må ha syntes godt, for deretter stirret han på oss med et dumt smil og spurte om vi skjønte når vi skulle være der og hvor lenge….og med det økte selvsagt frustrasjonen noen hakk. Etter meget, meget mye om og men og etter hvert noen småfrekke kommentarer, og for ikke å snakke om mange irriterende
Swahili samtaler, som vi hørte var om oss, (vi kan litt swahili, og ordet muzungu dukket opp titt og ofte, gjerne med litt latter. Muzungu betyr da ”hviting”. Et ord vi ofte får høre her! Men det er ikke brukt i negativ forstand som oftest. Bare deres måte å omtale oss på, antar jeg.) stilnet samtalen. Med et smil berettet rektoren at vi nå kunne gå hjem, for her var det ikke noe å gjøre på i dag. Om vi ikke var sinte fra før av så ble vi det nå….
”You are not seriously sending us home? Our first dag? We havent even meet the teatchers and the children!”
rektoren forklarte så fint at det var første dag etter ferien og dermed var det jo rydde og vaske dag på skolen…
Vi ble en tanke skuffet. Igjen. Men stod paa vaart og nektet saa og si aa gaa hjem!! Til slutt fikk vi vare med en larer...som plasserte oss paa to stoler ute paa plassen. etter en liten time, og en spasertur senere, kom en skjonn liten jente og tok oss med inn i klasserommet sitt, etter anmodning fra larer. altsaa hadde de undervisning likevel? Ihvertfall satt vi naa der litt og horte paa ungene telle til 100 paa swahili.

dette var den korte versjonen av min forste praksisdag i Tanzania!!

Men ta det med ro, mine kjare...:) Jeg haaper paa at det blir bedre, og jeg tror det kan bli det og. taalmodighet i Afrika er et absolutt must!!!! Naa som jeg har vart der i tre dager, ser ting en tanke lysere ut. Neste uke skal vi faa vare med de dovblinde barna og det tror jeg blir fint. Ser frem til aa lare dovesprak, som er et av malene mine!!


Til helgen reiser vi jenter i Dar es Salaam, til Morogoro! Gleder meg til det! Oi naa fikk jeg nettopp masse vann paa meg, her jeg sitter i en liten baas med dataen!Merkelig...Jeg tror det drypper fra taket! Hvis ikke til jeg ikke helt vite hva det er.....:P