HJEMME IGJEN!

Så var jeg endelig hjemme igjen! Det er vanvittig rart og godt! Det var så godt å se Stig igjen etter så utrolig lang tid!! Og familie! Og alle vennene mine! Og ikke minst verdens nydeligste snilleste flotteste lille jente! Lilje er fantastisk! :D Beste lille baby jenten du kan tenke deg!!!!!

Jeg har fått raspeballer, taco, hjemmelaget pizza, kjøttkaker og andre godbiter! MELKESJOKOLADE! DØDSGODT!

Litt forsinket innlegg her jaaa

Dette skrev jeg 22.03, men fikk aldri lagt det ut! Men jeg tar det nå med likevel!

Tiden flyr jo!

Og det er bare to uker igjen! Helt vanvittig! Jeg gleder meg masse til å komme hjem nå, men jeg gleder meg veldig til å nyte de siste ukene også! Jeg har ikke vært flink å oppdatere her i det siste, men det har vært en umulighet å finne nett i denne byen for tiden! Enten så er strømmen gått, eller så er ikke regningen betalt eller så er det fri fordi atte det bare er det…. Så lite internett til meg for tiden!

Nå har jeg vært på safari som jeg gledet meg glugg i hjel til. Og jeg kan nesten påstå at det var en større katastrofe enn første praksis dag. Ja, jeg vet. Sterke ord. Men akk så nødvendig. Veldig trist å ha brukt så masse penger på så mye dritt! Vi var usannsynlig uheldig med safari selskapet vi brukte, og det endte opp med så mye problemer at jeg faktisk ikke tror det tåler bloggens lys! Jeg kan så smått oppsummere med at vi ikke så nok dyr, kun tre av de fem store, grunnet en løkrull av en guide. Vi kjørte utfor veien en gang da vi fartet opp de humpete bakkene i Ngorongoro krateret i 80 km/t… au… ¤&”)#!§&=?!!!#”
Vi kjørte oss vill i Serengeti. I mørket.
”Ehm…are you lost?”
“Yes.”
“Maybe you should call someone...?”
Intet svar. Nei ringe noen? Hvorfor det, han har da stoltheten sin! Tosk. Så etter langt om lenge fikk vi han til å ringe noen etter hjelp. Og han gav en ca posisjon kan jeg tenke meg, og letemannskapet var på vei. Og hva gjør tosken? Han begynner å kjøre igjen. Dypere inn i dype Serengeti, med et snerrende kattedyr i nær omkrets av bilen, og en forbaska guide som nektet å lukke det forbaska vinduet. Så kjørte han nesten på en flodhest. Så kjørte han nesten på baby til flodhesten. Sååå kjørte han litt rundt i ring, sikkert for å gjøre det vanskeligere for noen å finne oss der ute. Selvsagt fant noen oss til slutt. Vi fikk masse stakkars dere av de andre hyggelige guidene, og vår guide sa at det var vel bare gøy…senere fikk vi høre fra to svensker at det gikk rykter om guiden vår, og at han var ny i gamet, men hadde løyet for å få jobben. Godt vi er i trygge hender i hvert fall, tenkte vi.
Han visste heller ikke så mye om hvilke dyr vi så rundt om kring…

”ohhh, whats that?”
“Its a squerrel” (jeg prøver å skrive ekorn på engelsk, men jeg vet ikke hvordan det skrives :P)
“Really...?”
“mhm!”
“Heidi, er det ikke en pungrotte?”

”Oh whats that?”
“Its a squerrel”
“Are you sure...?”
“mhm!”
“ It looks like a fox or somthing...”

“OO whats that??!”
“its a BIG squerrel!”
“REAAAALLLLYY??? ITS LOOKS LIKE AN ELEPHANT!”

Greit, den siste skjedde ikke, men det kunne like godt gjort det asså! Jeg har aldri hørt så mange forskjellige dyr blitt omtalt som et ekorn…! Tosk.
Det var en hel del hendelser og en hel del kjedelig ting som skjedde. Og sjefen er noe av verste jeg har truffet på i denne verden og den slueste av alle wafrickaer! Han var også med på å lage styr på denne turen, da han ikke hadde betalt parkadgang og ikke hadde betalt overnattingen osv. Jeg har forsøkt å få tak i han for å kreve noe av pengene igjen, men merkelig nok dukker han ikke opp til avtaler. Jeg har gått til kontoret hans og jeg er sikker på at han ser meg og løper ut en bakdør! Gaar… usj usj! Så det var litt av det som skjedde på den turen...Det er ikke halvparten engang, (vi måtte nesten sove på gaten blant annet...!) men jeg orker rett og slett ikke å deprimere meg mer nå!!
Pole sana, Silje na Heidi.
Resten får heller bli en muntlig historie, om det blir nødvendig.
But mr, I WILL hunt you down…

Nå måå vi snakke om noe hyggelig dere…kremt…

Zanzibar! Igjen! Ja takk! På onsdag reiser vi tilbake til paradis for å tilbringe resten av oppholdet! Det blir nok vanvittig deilig! Jeg gleder meg til å slappe av og nyte litt ferie her og! Se om jeg ikke får litt brunfarge og! Sol og bad og idyll! Vi har faktisk reist til det samme stedet hver gang, vi trives så veldig godt der. Men det er og kjent for å være den fineste stranden på Zanzibar, så vi klarer oss. Men selvsagt blir det jo Stone Town også! Noen dagsturer dit er en nødvendighet! Kryddermarkedet er jo veldig kjent på Zanzibar også! Fortsatt mye å se! Jeg håper bare jeg klarer å ikke kjøpe noe mer nå… har visst kun suvenirer med i kofferten. Greit. Koffertene.. jeg måtte kjøpe en til…

Tenk at jeg snart skal få se nydelige tantebarnet mitt!! :D gleder meg sånn til det!

Det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem? DUSJE! Jeg er så skitten. Jeg har vært skitten i tre måneder snart. Nei da jeg har jo dusjet. Litt. Hihi… en god varm dusj er i hvert fall veldig velkomment!

Så Silje Marie Fjellhaug forlater Tanzania, lørdag 4 april 05.25.
Ankommer flesland flyplass, 22.50! spennende!

Og på søndag skal jeg få raspeballer av mamma!!!!!!

Pappa, er du klar for å begynne på dansekurs med meg nå da?

Her har vi litt såpeboble gøy! Veldig vellykket asså! Kjempe fin dag, med mye kos!

og nå fikk jeg ikke lastet opp flere bilder her...jeg skal prøve på facebook!! Kanskje jeg får lastet opp noe der!

Her er jeg igjen!

Forrige helg reiste vi endelig til Zanzibar! Åhhhhh….Det var så vanvittig deilig! Jeg slappet av og koste meg hele helgen! Solte meg og badet uvanlig mye for å være meg, og snorklet! Jeg snorklet! Ganske imponerende egentlig! Jeg som ikke liker å få vann over hodet og som har store vanskeligheter med å kun puste gjennom munnen. Etter mye vann i masken og latterkrampe under vann (det funker dårlig) fant jeg en metode som funket og jeg bare fløt så pent bortover med fjeset ned, og pustet kun med munnen! Og en gang fylte det seg til og med opp med vann i masken min uten at jeg merket det, før det kom opp til øynene! Veldig bra Silje, veldig bra. Men uansett. Snorkling var fantastisk! Det var som å være i et akvarium. Al fisken svømte rett under magen min og siden av meg og de var i alle mulige farger og fasonger. Helt utrolig fin opplevelse :D Veldig fornøyd!

Vi reiste helt nord på øyen, for vi har lest at de beste strendene var der. Jeg tror det kan stemme ja. Så utrolig hvit, lang strand linje og kjempe klar sjø! Men den så jo helt turkis ut på avstand. Fantastisk folkens! Reis til Zanzibar! Kendwa! Nydelig sted! Jeg skal snart tilbake og da skal vi til Stone Town, det gleder jeg meg veldig til! Det går egentlig ikke an å forklare hvor fint det var, og bildene yter ikke rettferdighet! Bare reis dit. Jeg blir med.

Og nå har jeg og Heidi bestilt safari tur!! IIIhhhh!!! DET blir bra det! Våre søte små bekjentskaper her nede hjalp oss å finne et bra selvskap og vi leste i gjesteboken deres gode tilbakemeldinger fra nordmenn og svensker og kinesere og hele pakken! Skjønte ikke det på kinesisk da, så kan være de var misfornøyd. Men alle som skrev på norsk var fornøyd!! Hanne og Linda får besøk når de er her så de skal reise med dem, og Ingvild og Hilde er faktisk på safari nå, så jeg og Heidi syntes det var litt dumt at vi måtte reise alene. MEN så passet det seg så utmerket at reisebyrået hadde tre svensker som ville reise samme dato til de samme stedene som oss! Geniaaaale greier! Jeg er bare sååå fornøyd nå at dere vil ikke tro det! Og det er ikke ofte det skjer her i Afrika! Nei da, uff jeg bare tuller..!! Hihi… vi skal altså til Serengeti og Ngorongoro og Lake Mayara! I Serengeti klatrer løvene i trær!! Og vi skal bo ute i telt! Med de treklatrende løvene!!! Deeet blir bra!!! 6 dagers tur, men to av dagene går med på reising da. Jeg lover å ikke blir spist av løver, trampet på av elefanter, eller bitt av slanger, men jeg kan ikke love noe angående stikking og mygg.

I praksis er det stort sett det samme gamle! Jeg og Heidi subber nå rundt der og lurer på hvor lærerne er og om ikke som er der, kunne tenkt seg å våkne snart. I dag var det tre lærere der og de satt i et annet klasserom og pratet hele dagen, jeg tror ikke de hadde noe som helst kontakt med elevene. Frustrerende. Jeg og Heidi blir jo ganske sliten av å håndtere 11 energibunter hver dag, så det hadde vært fint med litt lærerhjelp. Jeg skjønner jo det at det er sånn det er her, og når vi ikke er her, kan jeg tenke meg at de underholder seg selv mye. Men dette er jo praksisen vår. Jeg føler vi må forsøke alt mulig! Vi kan ikke bare sette oss ned, sånn som lærerne og ikke gjøre noen ting. Ingen hadde sikkert reagert, men dagene hadde blitt ganske mye lenger og jeg ville følt meg rimelig dum og til ingen nytte. Nå får jeg i hvert fall underholdt ungene med diverse klovnestreker. Funker det. Om et par uker skal vi ta de med til badeland! Det håper jeg blir vellykket! De snakker allerede om det, og svømmer bortover sanden for å demonstrere at de liker det veldig godt. Så svømmer jeg med dem i sanden litt for å vise at jeg er enig. Så ja, vi koser oss jo og!

Jeg kan ikke tro at det er gått så lang tid som det har! Det er jo snart hjemreise! Utrolig! Ukene fremover er fullbooket og jeg har det plutselig veldig travelt med å finne suvenirer og kjøpe med meg alt jeg har planer om og ikke minst ta bilder av alt mulig! Jeg kunne ønske jeg var usynlig, for ca en dag, så kunne jeg gått rundt å tatt masse bilder! Folk blir jo veldig ivrig når de ser et kamera så det er ikke så trygt å gjøre det i synlig tilstand. Problemet er at det ikke alltid er så lett å være usynlig når du er den eneste kvitingen på mils omkrets. Det er kun sels uker igjen! Det er jo ingenting. Jeg tror det kommer til å gå veldig fort med tanke på alt som skal skje. Siste uke skal vi samles alle sammen og reise til Zanzibar og slappe av og kose oss, før vi reiser hjem. Jeg tror det skal bli godt å komme hjem nå og. Stig spurte meg hva jeg trodde kom til å bli mest rart med å komme hjem igjen. Jeg kan faktisk ikke helt svare på det, men det kommer nok til å bli merkelig at det ikke er så mange mennesker lenger. Eller kanskje det kommer til å bli helt naturlig bare. Hihi blir jo spennende å se! En god varm dusj skal bli godt! Er ganske lei av kalde dusjer nå ja! Hehe!

Senere skal vi til Ahmed (briten) og låne Internettet hans. Det er trådløst og går mye fortere! Ja takk! Håper i hvert fall vi skal det! Han har fått malaria, så formen var ikke på topp, men jeg tror han nesten var frisk igjen nå! Usj, håper virkelig jeg slipper å få malaria!! Hilde fikk det i Morogoro og hun var så dårlig stakkar! Syntes veldig synd på henne! Håper ikke noen flere får det nå!

Akkurat nå er jeg ganske frustrert og irritert over det tanzanianske systemet… Vi har store problemer med å få residence visumet vårt. Det vil si at vi på en måte er på lik linje med de innfødte. Får jobbe på skolen lovlig og får de samme prisene som de innfødte. Ting er mye dyrere for oss uten det. Det er nå gått kjempe lang tid uten at de klarer å fikse det og det er så vanvittig elendig! De klarer ikke få det i boks. Og ikke kan de si hvorfor heller. Helt idiotisk.
Hvis immigrasjons kontoret besøker skolen vår og vi ikke har det visumet så får både vi og skolen en fin bot. Vanvittig.. og vi trenger det før helgen sa vi til dem og de sa vi skulle få det i dag, men nei da. Ingenting skal gå som smurt.
Veldig dårlig fra skolen hjemme og, som burde forberedt oss på hvordan vi skulle fikse rett visum.


Nå er vi fire jenter på nettet på hotellet til Ahmed. Men han var visst ikke her, da han måtte på et krise møte! Når vi fikk telefon om det var vi allerede på hotellet hans og ventet. plutselig kommer det en mann som sier han skal ta godt vare på oss etter ordre fra Ahmed. Så bar det av sted opp i den flotte restauranten og han fikk folk til å rydde av hele bordet og frem med drikke menyen og opp med de bærbare pcene, og greier og greier. Vi føler oss veldig ivaretatt akkurat nå... Luksus hotell... Jeg mistenker våre nye venner for å være litt velstående...

Og forresten...jeg er ganske skuffet over at jeg gikk glipp av veka, hørtes ut som det hadde vært kjempe gøy!! Bra dere koste dere!! :D

Og Mariell, gratulerer kjempe masse med dagen i går!! Jeg forsøkte å ringe men kom ikke gjennom. Håper du fikk meldingen min!

Dagen i gaar

var veldig fin! Da var vi altsaa #at the countyside# og fikk se mango traeer og banan og lime og ananas og alt mulig! Det var saa deilig aa komme seg vekk fra byen igjen og ta bilder av den fine delen av Dar! Vanvittig nydelig utsikt mot flotte gronne dalen med masse frukt! Og geiter! Vi har faatt god kontakt med britene og det er egentlig ganske godt aa bli kjent med noen som kan hjelpe oss litt rundt og vise oss steder vi ikke har tenkt paa for! Men de synes vaar frustrasjon over Tanzania kan vare ganske underholdene og tror jeg! De er godt vant med det og bryr seg fint lite! Men jeg synes naa jeg er flink jeg!

Hin dagen satt jeg paa en stappet dalla og kunne ikke se noen av de andre jentene, og da tenkte jeg litt....Her sitter jeg soren meg, midt i Afrika, paa en skranglet dalla, presset mot en haug med ukjente afrikanere og humper opp og ned og slaar hodet i taket rett som det er, og hvis jeg skal vaere saa heldig at jeg faar et glimt ut av vinduet kan jeg kanskje vite hvor jeg maa hoppe av! Og det ufattelig er jo at jeg er blitt saa vant med det at det ikke engang gjor meg noe. Jaja jeg skal naa ikke paastaa at jeg nyter det, men soren meg, det er naa ganske bra likevel!! Saa jeg har naa vel lov aa vaere litt stolt av meg selv! hihi...! :D

Snart skal vi ut aa se paa danse show! Jeg er veldig spent paa det! Tror nok det blir bra! I helgen skal vi til et sted som heter Bogamoye, to timer med dalla (det er vanvidd, to timer med dalla, seriost, hva tenker vi med da liksom) Jeg ser frem til det, for da faar jeg min dasj med historie, og jeg maa inromme at jeg har savnet litt historiske utflykter under oppholdet! Det er ogsaa strand der og vi skal sove over til sondagen! i saanne bongaloer! er det det heter? Haaper jeg overlever det! hehe blir en interessant opplevelse!!

haaper alt er bra hjemme!! stor klem fra silje!!

ps: jeg skal aldri spise etiopisk mat igjen! fy soren assaa! jeg tilbragte natten paa toalettet for aa si det pent! ....og det kom opp og ikke ned...! To much information? Jaja...:)

Jeg faar lastet opp bilder! Guri malla!!

Jeg og Heidi paa fotoshoot med Hanne... I vaare meget pene kangaer! Vi er paa en liten oy som ligger utenfor Dar, ca en time med sakte tut tut baat. Men det var saa verdt det! Makan til nydelig badested skal du leite lenge etter! Jeg sier meg enig med de som tipset oss om stedet: paradis badested paa jord!! Det var en fin dag! :D

I klasserommet sammen med guttaboys! Veldig glad i kamera assaa! Dette bildet ble faktisk tatt av en av guttene der, som saa fint stilte oss opp slik han ville vi skulle se ut! Veldig artig! Og han i midten har en helt egen dataklokke som han saa stolt viser frem! De gjor det levelig paa den der skolen maa jeg innromme! :)

Her har jeg savnet min kjaere litt og fant det for godt aa vaere litt klissete romantisk og skrive navnet hans i sanden!! :D Med fotavtrykket mitt!! hihi...Ble du glad naa stig? :D

Verdens vakreste lille jente! Nydelig Lilje, en dag gammel, paa fanget til pappaen sin! Aah hun er saa fin! :D

februar er her!

Nå er det en liten stund siden sist oppdatering! Egentlig er det ikke skjedd så mye nytt. Vel, det skjer jo noe nytt for meg støtt og stadig her, men jeg merker at det nå begynner å flyte litt mer over i noe hverdagslig. Å få teste og prøvd ut sine intimgrenser på en overfull dalla dalla er blitt en del av hverdagen som er aldeles vanlig og ikke noe å reagere på lenger. Jeg har jo faktisk vært her i en hel måned nå. Da begynner jo ting å komme i fokus! Jeg var godt forkjølt og stemmen min forsvant plutselig for et par dager siden! Men det var jo nesten litt godt å holde litt kjeft..! Nå er jeg i hvert fall bedre og stemmen og tyte mitt er tilbake! Til alle mine samboeres glede!
I praksis går det vel på sett og hvis fremover. På en måte. Kanskje. Jeg begynner å lære mer døve språk da. Det er veldig kjekt å få den utfordringen og prøve seg frem og faktisk lære noe. Problemet er jo at det kun er elevene som lærer vekk, og det kan bli litt vanskelig fra tid til annen, siden de snakker swahili og jeg skjønner absolutt ikke nok til å få med meg hva de sier…. Lærene forsvinner titt og ofte, eller sover… de liker å sove…merkverdig sted dette her ;) Hvis vi hadde hatt en lærer som satt med oss og ungene, så hadde det kanskje vært litt enklere å lære, og dermed enklere å kommunisere med ungene. Men med kroppsspråk kan man utrette mye og jeg føler det går bedre. Det har jo absolutt vært situasjoner der jeg har hatt lyst å filleriste noen (som oftest lærerne, hehe) men det er nok viktig å huske på forskjellene. Vi er opplært til forskjellige ting, og vi har forskjellige oppfattninger av veldig mye. Det er lett å glemme det når jeg står midt oppi en situasjon som byr meg imot. Da mister jeg ofte fokuset og kan irritere meg over hele Afrika! Hehe, her går sinnet mitt utover et hele kontinent, ikke bare en skole…. :p Så man kan trygt si at det er lett for å miste perspektivet her nede. Man ser så mye annerledes og så mye som man ikke føler er riktig. Og så kan man ikke gjøre noe med det. I hvert fall ikke i lengden. Det er umulig å ikke blande seg i det hele tatt asså!
Det er veldig rart å tenke på hva man faktisk tar for gitt her i verden. Og hvordan det blir slengt i trynet på en når man i lenger tid er borte fra det man vanligvis er vant med. Vi har f.eks det materialistiske. Det var jo noe jeg var klar over at jeg kom til å miste når jeg reiste til Tanzania. Den komforten alt det materialistiske gir oss. Men det skal gå fint faktisk. Jeg er jo absolutt et komfort menneske, så jeg skal ikke si at jeg ikke ser frem til å komme hjem til den gode rene sengen min og leiligheten…;) Men jeg bor greit her da. For all del. Men rundt meg ser jeg så mange skur, og jeg må lure på hvor mange mennesker som bor der? Det er status å ha mange barn her. Men problemet begynner der. ”Statusen” vil jo da føre til fattigdom. Folk har ikke råd til å ha så mange barn. Derav mye av fattigdommen man kan se her hver dag.
Jeg merker veldig at jeg savner å ha de menneskene jeg bryr meg om, rundt meg. Jeg er jo så vant med å kunne kontakte de personene jeg trenger, når jeg trenger dem. Jeg tror ikke jeg tar dem for gitt i den forstand at jeg ikke setter pris på dem, men jeg merker definitivt mer nå hvor mye jeg trenger dem. Det er som det mangler en del funksjoner i livet mitt! Hvert menneske jeg bryr meg om, som mangler her i Tanzania. Hjemlengsel er en dum ting, men jeg skal si det får meg til å virkelig sette pris på alle de gode og fantastiske mennesker jeg omgås daglig. :) Og det er jo ikke en dum ting!
En annen ting jeg tar for gitt (og sikkert mange andre) er skolesystemet vårt. Våre læreres faglige kompetanse. For den savner jeg sårt her, den faglige kompetansene asså. Det er kanskje stygt å si, men jeg sier ikke at det gjelder alle. Jeg sier det gjelder mange av de opplevelsene jeg har hatt til nå. Jeg savner at folk vet hva de snakker om. At de vet hvilke problemer den og den eleven har. Her er det ikke slik at en lærer er en lærer. Her er tydeligvis en lærer også en med kompetanse på områder med blinde, med døvblinde, og med psykisk og fysisk utviklingshemmede. Problemet er jo at jeg enda ikke har sett noen som innehar nok kunnskap til å svare på alle spørsmålene mine, eller som vet nok til å se at en elev har en tilleggsdiagnose. Uff da! Nå var jeg da voldsomt negativ! Det var egentlig ikke meningen. Det er absolutt flinke lærere her. Flinke med ungene og får dem til å følge med, danser rundt med dem og leker med dem. For all del. Det er to sider her. Det var bare det at jeg kjente veldig på den negative siden akkurat nå. Og egentlig så blir det feil å skrive om systemet når man er i et så subjektivt humør, men det er min blogg! Må man, så må man! Jeg sier nå i hvert fall at det er gode sider også! Hihi… Det er en lærer som styrer veldig på og prøver til og med å lage individuell plan for ungene! Det er jo bare helt supert! Det er kjekt å se ham vinse rundt og smile og faktisk lære ungene noe. I går kom han plutselig med masse mapper på ungene. De mappene har jeg etterlyst siden jeg kom hit, men andre lærere har sagt de ikke eksisterer. Ser man det. Der var de jo. Merkverdig. Jeg skulle slått lærerne på baken med de mappene, skulle jeg! Det er jo så viktig å dokumentere det som skjer på skolen og ellers med alle barna. Uansett, det var veldig greit å få sett de. De var ikke akkurat godt dokumenterte mapper, men uten tvil bedre enn ingenting.
Hva mer har jeg på hjertet nå da..? Hm, dagen i dag! I dag har jeg vært på skolen, vasket trusene mine, spist litt grøt, skrevet dette, dusjet(!), og så skal jeg da forsøke å komme meg på nettet og i kveld skal jeg og de andre jentene møte noen fysio studenter og spise mat på en etiopisk restaurant! Det skal bli kjekt å komme ut å treffe dem!
I morgen skal vi fire jenter som bor sammen, ut til landlige omgivelser! Vekk fra denne støvete overbefolkede byen litt, og se på frukttrær! Det gleder jeg meg til! Jeg og Heidi møtte nemlig på to briter som vi ble kjent med, og som var kjent her. De sa seg villig til å vise oss litt rundt, hvilket er veldig greit! Det var godt å bli kjent med noen andre her og få litt utvidet omgangskrets. Ta det helt med ro, mamma.. de virket veldig okei, og vi er nå fire stykker så jeg tror vi er trygge ! hehe..

Vi venter fortsatt på visumet vårt, hvilket er en evighetsprosess i seg selv…Vi har søkt om recidence permit, for da blir det dobbelt så billigere for oss å reise til Zanzibar. Ja takk. Men det skal jo ikke være lett. Ting skal ikke være lett i Afrika. Vi har blitt sendt fra kontor til kontor og fra ministy til immigration og tilbake til noen kontoer… vanvittig langtekkelig og veldig få som egentlig kan si akkurat hva vi skal gjøre… ganske frustrerende og jeg skal være glad når vi bare får det i orden. Skal i hvert fall være nøye med å fortelle studentene neste år hvordan de bør gå frem for å få det!
Jeg håper jeg finner et godt nett her, slik at jeg kan laste opp litt bilder!!

Lille Lilje!!!!!!!!!!

Jeg er blitt tante!!! :D

Lilje kom til den store verden etter å ha holdt sin flotte foreldre på pine benken litt, 25.01.09! Hun var 50 vakre cm og 3580 søte gram! :D Hihi! Jeg fikk melding av Lill ti på halv seks om morgningen og gikk her og ventet og ventet! Dere kan tro jeg bare ville hjem da asså!! Og nå som hun er født, lengter jeg veldig etter å se henne og holde lille nurket!! Jeg gleder meg vanvittig til å komme hjem til henne!! Gratulerer så masse til nybakte stolte foreldre! Og en ekstra god klem til Lill som stod på og var kjempe tøff! Og gratulerer til mamma og pappa som er blitt besteforeldre! Dere er ung for det om asså! Hihi!

Så når alt var ordnet seg og jeg visste at alt var bra med mor og barn, måtte det jo feires, selv om jeg er i Afrika!
Så jeg og Heidi gikk ut og kastet oss på en dalla dalla. Og dette er den ene dagen, siden vi kom, der det absolutt skal pøsregne!! Og blåse! I t-skjorte, kortbukse og paraply, klam, våt og svett, var vi på vei for å feire Lilje sin ankomst!! Ingenting kunne stoppe oss! Ikke engang de illeluktende afrikanerne på de enda mer illeluktende dalla dallaene! For jeg skal si det er gale når det er regn i tillegg asså…
Det var vanvittig med kø på vår vei, men vi stod imot og trasket maalbevisst til..ukjent maal!

Vi gikk rundt og leitet etter den perfekte restauranten, men vær og vind hakket oss litt ned, og vi gikk på en velkjent restaurant i stedet…MEN, det var faktisk veldig godt måltid! Jeg spiste pepper steik og det er kanskje det første jeg har spist her nede som faktisk smaker noe! Sterk smak har jeg savnet! Det ble pannekaker og is til dessert og søte søte Heidi spanderte alt på meg til og med, for å feire at jeg var blitt tante!!

Det var en veldig koselig kveld og jeg er så glad for å ha blitt tante!! Tante Silje til lille Lilje! :D Fin klang asså!

Alle inntrykkene, alle menneskene!!!

Et kjapt lite innlegg bare, internett damen gnir seg i hendene over tanken paa mine mzungu penger! hihi.... det er altsaa saa ufattelig mange mennesker her i Dar es Salaam! Jeg kom paa at jeg ikke har skrevet noe om det, og det er jo faktisk et av de storste inntrykkene her! Jeg kommer vel til aa vare helt sjokkert naar jeg kommer hjem og det ikke er flere mennesker der enn som saa. (Guri malla, det sitter en mann aa nistirrer paa meg, med en penn i munnen...skal jeg sporre han om det var noe han ville mon tro...)
Det gaar faktisk ikke an aa forestille seg hvor utrolig mye folk det er her! Jeg blir faktisk litt paff hver gang jeg tenker over det fortsatt! Det er jo et absolutt problem her. Jeg og Heidi har diskutert dette med noen tanzanianere, og greien er jo at ingen bruker kondom her. De er veldig aapen om akkurat det temaet, men det er ikke snakk om a bruke beskyttelse. ogsaa en av grunnene til mye hiv og aids. (naa snakker strirre mannen i mobilen mens han stirrer og ler og sier mzungu...(hviting))

Som tidligere nevnt er det ogsaa veldig vanlig aa rope og skrive etter oss mzunguer! Annenhver person skal hilse paa oss og ta paa oss og ha oppmerksomheten vaar. Og dere kan jo tenke dere...med saaaaaa mange mennesker...annenhver skal hilse...det er ganske mye hei og haa og hallo og bla bla bla...Noen er positive, andre mer respektlose, men stor sett er folk virklig hyggelige. Noen kanskje for hyggelige :P

Idag fikk jeg muligheten til aa gifte bort Heidi. Jeg takket nei.


aahh naa kjenner jeg myggen og med myggen kommer angsten for malaria, saa jeg trekker meg tilbake ganske raskt naa!

takk for alle kommentarer og meldinger ellers! Kjempe kjekt!!

Her er en meget solbrent Heidi!! Vaar forste dag paa stranden!! Og selvsagt hade hun en fin liten sloyfe selv etter bikinien var av :P Hihihi, jeg kan bare se paa dette bildet naar jeg blir nedfor i fremtiden og faa en god latter! Sorry Heidi...hehe, hun tok det fint da! Og heldigvis saa svei det ikke heller!

Det er kjempe vanskelig aa faa lastet opp bilder her assaa! Tempoet er jo virkelig saa som saa...derfor blir det nok ikke saa mye av det, men skal prove likevel!

Aahh jeg er saa spent paa babyen som snart kommer hjemme! Jeg kunne jo onske at jeg var der naar mitt forste tantebarn kommer til verden! Jeg gleder meg vanvittig til aa komme hjem og se lille Lilje! Stig blir vel travel onkel naa, og mamma og pappa besteforeldre for forste gang, de kommer jo alle til aa vare kjempe travel! For ikke aa snakke om de nybakte foreldrene som jeg savner saann! Jeg forventer og tror jeg blir fullt oppdatert paa den fronten! Det narmer seg jo!!

Imorgen barer det avgarde til Morogoro! Blir saa kjekt aa se Hilde og Ingvild igjen!

Guri saa det drypper paa meg her assaa!

Da narmer det seg internett kutt for min del! Mange tanker til de der hjemme!

Smask og klem og suss og kram!!

Forste dag i praksis!

Første dag i praksis kom og gikk….
Jeg tror jeg trygt kan påstå at første praksis dag var en gedigen fiasko og skuffelse uten like! Stakkars pappa fikk en telefon med en meget frustrert og hikstende Silje! Hva må han vel ha tenkt om lille jenten alene i Afrika som ringer og stri gråter! Jeg gav han nok en ufortjent støkk kanskje! Men gjett om det hjalp å få all frustrasjon ut. Som alltid var pappa der og like etter var en bekymret mamma på telefonen! Jeg har nå en så fantastisk familie. Jeg vil nå begynne med å si at alt er bra og at jeg har god tro på min fremtidige praksis i dag! Men jeg tror likevel jeg må gjengi om min første dag på Uhuru skole!
Klokken halv 8 stilte jeg og Heidi ivrig på fungerende rektors kontor, klar for en givende og spennende dag! Full av forhåpninger og all verdens ønske om at dette skulle bli sååå bra, ble vi plassert på to stoler på kontoret. Hvor vi ble sittende i et kvarters tid mens hr rektor styrte på med sine papirer og andre mennesker som formodentlig kom og gikk som de ønsket og preket i vei på swahili. Så ble det endelig vår tur da. Dog vi ser nå at vi kunne vært foruten den da forekommende samtalen. På skral, små stotrende engelsk og usannsynlig sakte, begynte hr rektor å lese opp brevet han hadde mottatt fra Høyskolen i Bergen angående vårt opphold på Uhuru. Deretter kom det tre personer til inn i rommet og satte seg. Langt om lenge fikk vi da vite at hver av dem hadde tilknytning til hver sin unit (det er tre uniter, enheter. Blinde, døv-blinde og psykisk utviklingshemmede). Små bekymret observerte vi dem, da de etter hvert, en etter en, la hodene sine fint på bordet og ga inntrykk av å ta seg en liten blund. Jeg kjente angsten stige…
Rektoren fortalte oss at det var slik at vi måtte stille mandag til fredag, 8 til 14. intet unntak. Vi forklarte, så best vi kunne, at vi gjerne ville bli igjen etter kl 14 også, ettersom barna bor på skolen og vi vil se dem i forskjellige situasjoner. At vi noen dager ville være fra 8 til 16 for eksempel, og kanskje i helger av og til. På denne måten kan vi samle opp noen timer og besøke andre praksis plasser og ha muligheten til å reise litt i Afrika, når vi en gang er her. (Vi ska ha 30 timer i uken, og det er ganske vanlig å spare opp og ta studie dag en gang i uken, for eksempel. Dette vet vi også har vært vanlig hos de tidligere studentene som har vært der.) rektor så rart på oss og sa; ”We ånli have tu days off in our country. Saturday and sunday. Yes.”
Vi svarte at vi visste det….og forklarte igjen at vi skulle ha alle timene våre, men siden vi var ”social workers” (finnes ikke annet ord for vernepleier) så ville vi nytte godt av å være med ungene også etter skoletid. Han begynte da å telle på fingrene sine…
” 8 o`clock, 9 o`clock, …….4 o `clock…..8 o `clock, 12 o`clock, 1 a`clock and then the 6 hour!”
Vi stirret dumt på han må jeg innrømme. Kunne ikke mannen tallrekken? Kunne ikke mannen klokken? Kunne ikke mannen tiden? Kunne ikke mannen engelsk? Disse og diverse andre spørsmål og tanker raste fortsatt gjennom meg da han for tredje gang gjentok samme tellingen på fingrene. Med ca de samme tallene. Frustrasjonen må ha syntes godt, for deretter stirret han på oss med et dumt smil og spurte om vi skjønte når vi skulle være der og hvor lenge….og med det økte selvsagt frustrasjonen noen hakk. Etter meget, meget mye om og men og etter hvert noen småfrekke kommentarer, og for ikke å snakke om mange irriterende
Swahili samtaler, som vi hørte var om oss, (vi kan litt swahili, og ordet muzungu dukket opp titt og ofte, gjerne med litt latter. Muzungu betyr da ”hviting”. Et ord vi ofte får høre her! Men det er ikke brukt i negativ forstand som oftest. Bare deres måte å omtale oss på, antar jeg.) stilnet samtalen. Med et smil berettet rektoren at vi nå kunne gå hjem, for her var det ikke noe å gjøre på i dag. Om vi ikke var sinte fra før av så ble vi det nå….
”You are not seriously sending us home? Our first dag? We havent even meet the teatchers and the children!”
rektoren forklarte så fint at det var første dag etter ferien og dermed var det jo rydde og vaske dag på skolen…
Vi ble en tanke skuffet. Igjen. Men stod paa vaart og nektet saa og si aa gaa hjem!! Til slutt fikk vi vare med en larer...som plasserte oss paa to stoler ute paa plassen. etter en liten time, og en spasertur senere, kom en skjonn liten jente og tok oss med inn i klasserommet sitt, etter anmodning fra larer. altsaa hadde de undervisning likevel? Ihvertfall satt vi naa der litt og horte paa ungene telle til 100 paa swahili.

dette var den korte versjonen av min forste praksisdag i Tanzania!!

Men ta det med ro, mine kjare...:) Jeg haaper paa at det blir bedre, og jeg tror det kan bli det og. taalmodighet i Afrika er et absolutt must!!!! Naa som jeg har vart der i tre dager, ser ting en tanke lysere ut. Neste uke skal vi faa vare med de dovblinde barna og det tror jeg blir fint. Ser frem til aa lare dovesprak, som er et av malene mine!!


Til helgen reiser vi jenter i Dar es Salaam, til Morogoro! Gleder meg til det! Oi naa fikk jeg nettopp masse vann paa meg, her jeg sitter i en liten baas med dataen!Merkelig...Jeg tror det drypper fra taket! Hvis ikke til jeg ikke helt vite hva det er.....:P

her ser dere et lite hus som var paa veien til et hjem for gate barn (child in the sun). er ufattelig at noen bor der inne. vi folte oss rik og ussel egentlig. men vi trenger aa se slik! uten tvil!

her er jentene fra vernepleien! forste dagen i et noen lunde ekkelt klasserom med en del hoppe edderkopper! men smilene er naa paa plass! vi er ferdig der naa, og alle er veldig klare for aa komme seg i gang med praksis de forskjellige stedene! Hilde og Ingvild er reist av gaarde til Morogoro, der de ska jobbe paa amani center. Vi savner dem her i Dar!! Men jeg tror de kommer til aa kose seg masse der, sammen med alle ungene, og andre studenter! :)

dette ble kort innlegg, mannen med internett sier jeg maa gaa av internett naa :)) fikk naa lastet opp litt bilder om ikke annet! jeg vil snart skrive igjen mine kjaere!

stor klem fra Tanzania!

og en ting til!!

Jeg faar dessverre ikke lastet opp bilder her merket jeg. Dataen paa internett cafeen har ikke saa mye fortgang eller kapasitet tror jeg! Men bare vent, jo mer blir det jo for meg aa vise naar jeg kommer hjem!! Hihi....!
Og som sagt, blir det vanskelig aa skrive paa nett tror jeg, saa blir kanskje ikke saa mange mailer som haapet paa! Men jeg vet jo egentlig lite enda da..!
Klemmer til alle mine kjaere hjemme!!

ps: jajah.com kan man sende gratis mld til meg tror jeg!!!!

Foorste uken i Tanzania

Første uken i Tanzania!

Fjerde dagen i Tanzania! Det er en helt utrolig forskjell fra hjemme. Hvilket forventet selvsagt! Det er alltid så mye å se. Vi er jo i Dar es Salaam, som er veldig stort og foreløpig ganske uoversiktlig. Vi bor ca 20 min fra sentrum, og det er ganske greit, så slipper vi alt støvet og skitten. Ikke det at det er ikke er nok ut av det her og! Hehe…Vi har vært i sentrum en tur, og det er veldig stort! Jeg håper vi blir fort kjent her, for det er litt forvirrende nå asså!

Ting tar tid.

Denne første uken er vi studenter ved Institutt of sosial work. Min første Afrika erfaring er at ting tar tid! Her er det ikke snakk om å skynde seg. Mandags morgen fikk vi beskjed at vi ble hentet kl 8. V stilte opp vi…trøtt i trynet og slått ut av varmen…halv 10 ble vi hentet ;) Deretter fikk vi beskjed om at timen/forlesningen begynte kl 10. ca kl 12 satte vi i gang. I et passelig bedagelig tempo. Men det er nå litt morsomt også. Nå. Det var ikke noe morsomt akkurat da..:p Jeg kjenner godt på hjemlengselen, men det blir bedre og bedre for hver dag, og tårene har avtatt etter hvert! Jeg ser frem til å oppleve mer av Tanzania! Spesielt det å få begynt i praksis og komme inn i tingene!

Her har de noe som heter Dalla Dalla. Det er små, klamme, meget fulle minibusser! Det er kanskje sitteplasser til 12 tror jeg. Første dagen telte vi 25 stykker inni denne lille dalla dallaen! Og det syntes vi var veeldig mye! Vi tok feil….i ettertid har vi blitt skvist og dyttet godt sammen i busser der det har vært enda flere folk. Men noe som er veldig koselig er at vi blir straks tilbudt sitteplasser. Og det er ikke mulig å si nei, man blir så å si dyttet ned i setet. Man kommer i prat med utrolig mange mennesker på disse bussene, så det er kjekt. Heidi fikk en frier på bussen og jeg fikk en frier på supermarkedet.
Jeg fikk spørsmålet om hva jeg syntes om å bli muslim i så fall, for det var nødvendig hvis vi skulle bli gift da. Og Silje var nå virkelig et muslimsk navn mente han. Jeg takket pent nei, og så jeg hadde kjæreste hjemme i det kalde nord. Men det syntes han ikke hadde noe å si da. Etter noen høflighetsfraser og ca tusen forsøk på å gå, kom Hilde til unnsetning!

Jeg må innrømme min fasinasjon over hvor rett og god holdning folk har her i Tanzania! De ser veldig flotte ut, og jeg har bestemt meg for å rette meg litt mer opp asså!

Hva er oddsen?
Tirsdag var jeg så heldig å få sitte plass på en dalla dalla og bablet i vei på norsk. Som sagt så er det ganske så trangt og folk sitter og står oppi hverandre. Plutselig hører jeg siden av meg ”E ni svenska?” Sjokkert ser jeg opp på afrikaneren som gliser mot meg. ”Eeehhh, er du??!” ”Jeg mener, vi er norsk!!” Midt i Afrika, midt i Tanzania, på en støvete og full dalla dalla, blir vi funnet av en svenske!! Hihi…det var en koselig tanzanianer som hadde studert i Sverige og ga oss tips og hjelp til å komme av bussen (hvilket kan være problematisk med tanke på alle man skal smyge seg forbi, mens man passer på alle verdisaker).

Det er ikke lett å finne internett her, men jeg håper vi finner mer frem snart og finner et sted der vi kan bruke nettet billig. Det hadde jo vært kjekt å på oppdatert litt på bloggen min! Og selvsagt skrive mail! Dette innlegget skriver jeg altså 7/1, så håper jeg får lagt det ut i morgen eller i over imorgen.

ingen sa forresten noe om sitte paa huk doene her assaa!! jaja faar jeg den opplevelsen ihvertfall...:p


Gratulerer med dagen til Cecilie 7.1!! :D