HJEMME IGJEN!

Så var jeg endelig hjemme igjen! Det er vanvittig rart og godt! Det var så godt å se Stig igjen etter så utrolig lang tid!! Og familie! Og alle vennene mine! Og ikke minst verdens nydeligste snilleste flotteste lille jente! Lilje er fantastisk! :D Beste lille baby jenten du kan tenke deg!!!!!

Jeg har fått raspeballer, taco, hjemmelaget pizza, kjøttkaker og andre godbiter! MELKESJOKOLADE! DØDSGODT!

Litt forsinket innlegg her jaaa

Dette skrev jeg 22.03, men fikk aldri lagt det ut! Men jeg tar det nå med likevel!

Tiden flyr jo!

Og det er bare to uker igjen! Helt vanvittig! Jeg gleder meg masse til å komme hjem nå, men jeg gleder meg veldig til å nyte de siste ukene også! Jeg har ikke vært flink å oppdatere her i det siste, men det har vært en umulighet å finne nett i denne byen for tiden! Enten så er strømmen gått, eller så er ikke regningen betalt eller så er det fri fordi atte det bare er det…. Så lite internett til meg for tiden!

Nå har jeg vært på safari som jeg gledet meg glugg i hjel til. Og jeg kan nesten påstå at det var en større katastrofe enn første praksis dag. Ja, jeg vet. Sterke ord. Men akk så nødvendig. Veldig trist å ha brukt så masse penger på så mye dritt! Vi var usannsynlig uheldig med safari selskapet vi brukte, og det endte opp med så mye problemer at jeg faktisk ikke tror det tåler bloggens lys! Jeg kan så smått oppsummere med at vi ikke så nok dyr, kun tre av de fem store, grunnet en løkrull av en guide. Vi kjørte utfor veien en gang da vi fartet opp de humpete bakkene i Ngorongoro krateret i 80 km/t… au… ¤&”)#!§&=?!!!#”
Vi kjørte oss vill i Serengeti. I mørket.
”Ehm…are you lost?”
“Yes.”
“Maybe you should call someone...?”
Intet svar. Nei ringe noen? Hvorfor det, han har da stoltheten sin! Tosk. Så etter langt om lenge fikk vi han til å ringe noen etter hjelp. Og han gav en ca posisjon kan jeg tenke meg, og letemannskapet var på vei. Og hva gjør tosken? Han begynner å kjøre igjen. Dypere inn i dype Serengeti, med et snerrende kattedyr i nær omkrets av bilen, og en forbaska guide som nektet å lukke det forbaska vinduet. Så kjørte han nesten på en flodhest. Så kjørte han nesten på baby til flodhesten. Sååå kjørte han litt rundt i ring, sikkert for å gjøre det vanskeligere for noen å finne oss der ute. Selvsagt fant noen oss til slutt. Vi fikk masse stakkars dere av de andre hyggelige guidene, og vår guide sa at det var vel bare gøy…senere fikk vi høre fra to svensker at det gikk rykter om guiden vår, og at han var ny i gamet, men hadde løyet for å få jobben. Godt vi er i trygge hender i hvert fall, tenkte vi.
Han visste heller ikke så mye om hvilke dyr vi så rundt om kring…

”ohhh, whats that?”
“Its a squerrel” (jeg prøver å skrive ekorn på engelsk, men jeg vet ikke hvordan det skrives :P)
“Really...?”
“mhm!”
“Heidi, er det ikke en pungrotte?”

”Oh whats that?”
“Its a squerrel”
“Are you sure...?”
“mhm!”
“ It looks like a fox or somthing...”

“OO whats that??!”
“its a BIG squerrel!”
“REAAAALLLLYY??? ITS LOOKS LIKE AN ELEPHANT!”

Greit, den siste skjedde ikke, men det kunne like godt gjort det asså! Jeg har aldri hørt så mange forskjellige dyr blitt omtalt som et ekorn…! Tosk.
Det var en hel del hendelser og en hel del kjedelig ting som skjedde. Og sjefen er noe av verste jeg har truffet på i denne verden og den slueste av alle wafrickaer! Han var også med på å lage styr på denne turen, da han ikke hadde betalt parkadgang og ikke hadde betalt overnattingen osv. Jeg har forsøkt å få tak i han for å kreve noe av pengene igjen, men merkelig nok dukker han ikke opp til avtaler. Jeg har gått til kontoret hans og jeg er sikker på at han ser meg og løper ut en bakdør! Gaar… usj usj! Så det var litt av det som skjedde på den turen...Det er ikke halvparten engang, (vi måtte nesten sove på gaten blant annet...!) men jeg orker rett og slett ikke å deprimere meg mer nå!!
Pole sana, Silje na Heidi.
Resten får heller bli en muntlig historie, om det blir nødvendig.
But mr, I WILL hunt you down…

Nå måå vi snakke om noe hyggelig dere…kremt…

Zanzibar! Igjen! Ja takk! På onsdag reiser vi tilbake til paradis for å tilbringe resten av oppholdet! Det blir nok vanvittig deilig! Jeg gleder meg til å slappe av og nyte litt ferie her og! Se om jeg ikke får litt brunfarge og! Sol og bad og idyll! Vi har faktisk reist til det samme stedet hver gang, vi trives så veldig godt der. Men det er og kjent for å være den fineste stranden på Zanzibar, så vi klarer oss. Men selvsagt blir det jo Stone Town også! Noen dagsturer dit er en nødvendighet! Kryddermarkedet er jo veldig kjent på Zanzibar også! Fortsatt mye å se! Jeg håper bare jeg klarer å ikke kjøpe noe mer nå… har visst kun suvenirer med i kofferten. Greit. Koffertene.. jeg måtte kjøpe en til…

Tenk at jeg snart skal få se nydelige tantebarnet mitt!! :D gleder meg sånn til det!

Det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem? DUSJE! Jeg er så skitten. Jeg har vært skitten i tre måneder snart. Nei da jeg har jo dusjet. Litt. Hihi… en god varm dusj er i hvert fall veldig velkomment!

Så Silje Marie Fjellhaug forlater Tanzania, lørdag 4 april 05.25.
Ankommer flesland flyplass, 22.50! spennende!

Og på søndag skal jeg få raspeballer av mamma!!!!!!

Pappa, er du klar for å begynne på dansekurs med meg nå da?

Her har vi litt såpeboble gøy! Veldig vellykket asså! Kjempe fin dag, med mye kos!

og nå fikk jeg ikke lastet opp flere bilder her...jeg skal prøve på facebook!! Kanskje jeg får lastet opp noe der!

Her er jeg igjen!

Forrige helg reiste vi endelig til Zanzibar! Åhhhhh….Det var så vanvittig deilig! Jeg slappet av og koste meg hele helgen! Solte meg og badet uvanlig mye for å være meg, og snorklet! Jeg snorklet! Ganske imponerende egentlig! Jeg som ikke liker å få vann over hodet og som har store vanskeligheter med å kun puste gjennom munnen. Etter mye vann i masken og latterkrampe under vann (det funker dårlig) fant jeg en metode som funket og jeg bare fløt så pent bortover med fjeset ned, og pustet kun med munnen! Og en gang fylte det seg til og med opp med vann i masken min uten at jeg merket det, før det kom opp til øynene! Veldig bra Silje, veldig bra. Men uansett. Snorkling var fantastisk! Det var som å være i et akvarium. Al fisken svømte rett under magen min og siden av meg og de var i alle mulige farger og fasonger. Helt utrolig fin opplevelse :D Veldig fornøyd!

Vi reiste helt nord på øyen, for vi har lest at de beste strendene var der. Jeg tror det kan stemme ja. Så utrolig hvit, lang strand linje og kjempe klar sjø! Men den så jo helt turkis ut på avstand. Fantastisk folkens! Reis til Zanzibar! Kendwa! Nydelig sted! Jeg skal snart tilbake og da skal vi til Stone Town, det gleder jeg meg veldig til! Det går egentlig ikke an å forklare hvor fint det var, og bildene yter ikke rettferdighet! Bare reis dit. Jeg blir med.

Og nå har jeg og Heidi bestilt safari tur!! IIIhhhh!!! DET blir bra det! Våre søte små bekjentskaper her nede hjalp oss å finne et bra selvskap og vi leste i gjesteboken deres gode tilbakemeldinger fra nordmenn og svensker og kinesere og hele pakken! Skjønte ikke det på kinesisk da, så kan være de var misfornøyd. Men alle som skrev på norsk var fornøyd!! Hanne og Linda får besøk når de er her så de skal reise med dem, og Ingvild og Hilde er faktisk på safari nå, så jeg og Heidi syntes det var litt dumt at vi måtte reise alene. MEN så passet det seg så utmerket at reisebyrået hadde tre svensker som ville reise samme dato til de samme stedene som oss! Geniaaaale greier! Jeg er bare sååå fornøyd nå at dere vil ikke tro det! Og det er ikke ofte det skjer her i Afrika! Nei da, uff jeg bare tuller..!! Hihi… vi skal altså til Serengeti og Ngorongoro og Lake Mayara! I Serengeti klatrer løvene i trær!! Og vi skal bo ute i telt! Med de treklatrende løvene!!! Deeet blir bra!!! 6 dagers tur, men to av dagene går med på reising da. Jeg lover å ikke blir spist av løver, trampet på av elefanter, eller bitt av slanger, men jeg kan ikke love noe angående stikking og mygg.

I praksis er det stort sett det samme gamle! Jeg og Heidi subber nå rundt der og lurer på hvor lærerne er og om ikke som er der, kunne tenkt seg å våkne snart. I dag var det tre lærere der og de satt i et annet klasserom og pratet hele dagen, jeg tror ikke de hadde noe som helst kontakt med elevene. Frustrerende. Jeg og Heidi blir jo ganske sliten av å håndtere 11 energibunter hver dag, så det hadde vært fint med litt lærerhjelp. Jeg skjønner jo det at det er sånn det er her, og når vi ikke er her, kan jeg tenke meg at de underholder seg selv mye. Men dette er jo praksisen vår. Jeg føler vi må forsøke alt mulig! Vi kan ikke bare sette oss ned, sånn som lærerne og ikke gjøre noen ting. Ingen hadde sikkert reagert, men dagene hadde blitt ganske mye lenger og jeg ville følt meg rimelig dum og til ingen nytte. Nå får jeg i hvert fall underholdt ungene med diverse klovnestreker. Funker det. Om et par uker skal vi ta de med til badeland! Det håper jeg blir vellykket! De snakker allerede om det, og svømmer bortover sanden for å demonstrere at de liker det veldig godt. Så svømmer jeg med dem i sanden litt for å vise at jeg er enig. Så ja, vi koser oss jo og!

Jeg kan ikke tro at det er gått så lang tid som det har! Det er jo snart hjemreise! Utrolig! Ukene fremover er fullbooket og jeg har det plutselig veldig travelt med å finne suvenirer og kjøpe med meg alt jeg har planer om og ikke minst ta bilder av alt mulig! Jeg kunne ønske jeg var usynlig, for ca en dag, så kunne jeg gått rundt å tatt masse bilder! Folk blir jo veldig ivrig når de ser et kamera så det er ikke så trygt å gjøre det i synlig tilstand. Problemet er at det ikke alltid er så lett å være usynlig når du er den eneste kvitingen på mils omkrets. Det er kun sels uker igjen! Det er jo ingenting. Jeg tror det kommer til å gå veldig fort med tanke på alt som skal skje. Siste uke skal vi samles alle sammen og reise til Zanzibar og slappe av og kose oss, før vi reiser hjem. Jeg tror det skal bli godt å komme hjem nå og. Stig spurte meg hva jeg trodde kom til å bli mest rart med å komme hjem igjen. Jeg kan faktisk ikke helt svare på det, men det kommer nok til å bli merkelig at det ikke er så mange mennesker lenger. Eller kanskje det kommer til å bli helt naturlig bare. Hihi blir jo spennende å se! En god varm dusj skal bli godt! Er ganske lei av kalde dusjer nå ja! Hehe!

Senere skal vi til Ahmed (briten) og låne Internettet hans. Det er trådløst og går mye fortere! Ja takk! Håper i hvert fall vi skal det! Han har fått malaria, så formen var ikke på topp, men jeg tror han nesten var frisk igjen nå! Usj, håper virkelig jeg slipper å få malaria!! Hilde fikk det i Morogoro og hun var så dårlig stakkar! Syntes veldig synd på henne! Håper ikke noen flere får det nå!

Akkurat nå er jeg ganske frustrert og irritert over det tanzanianske systemet… Vi har store problemer med å få residence visumet vårt. Det vil si at vi på en måte er på lik linje med de innfødte. Får jobbe på skolen lovlig og får de samme prisene som de innfødte. Ting er mye dyrere for oss uten det. Det er nå gått kjempe lang tid uten at de klarer å fikse det og det er så vanvittig elendig! De klarer ikke få det i boks. Og ikke kan de si hvorfor heller. Helt idiotisk.
Hvis immigrasjons kontoret besøker skolen vår og vi ikke har det visumet så får både vi og skolen en fin bot. Vanvittig.. og vi trenger det før helgen sa vi til dem og de sa vi skulle få det i dag, men nei da. Ingenting skal gå som smurt.
Veldig dårlig fra skolen hjemme og, som burde forberedt oss på hvordan vi skulle fikse rett visum.


Nå er vi fire jenter på nettet på hotellet til Ahmed. Men han var visst ikke her, da han måtte på et krise møte! Når vi fikk telefon om det var vi allerede på hotellet hans og ventet. plutselig kommer det en mann som sier han skal ta godt vare på oss etter ordre fra Ahmed. Så bar det av sted opp i den flotte restauranten og han fikk folk til å rydde av hele bordet og frem med drikke menyen og opp med de bærbare pcene, og greier og greier. Vi føler oss veldig ivaretatt akkurat nå... Luksus hotell... Jeg mistenker våre nye venner for å være litt velstående...

Og forresten...jeg er ganske skuffet over at jeg gikk glipp av veka, hørtes ut som det hadde vært kjempe gøy!! Bra dere koste dere!! :D

Og Mariell, gratulerer kjempe masse med dagen i går!! Jeg forsøkte å ringe men kom ikke gjennom. Håper du fikk meldingen min!

Dagen i gaar

var veldig fin! Da var vi altsaa #at the countyside# og fikk se mango traeer og banan og lime og ananas og alt mulig! Det var saa deilig aa komme seg vekk fra byen igjen og ta bilder av den fine delen av Dar! Vanvittig nydelig utsikt mot flotte gronne dalen med masse frukt! Og geiter! Vi har faatt god kontakt med britene og det er egentlig ganske godt aa bli kjent med noen som kan hjelpe oss litt rundt og vise oss steder vi ikke har tenkt paa for! Men de synes vaar frustrasjon over Tanzania kan vare ganske underholdene og tror jeg! De er godt vant med det og bryr seg fint lite! Men jeg synes naa jeg er flink jeg!

Hin dagen satt jeg paa en stappet dalla og kunne ikke se noen av de andre jentene, og da tenkte jeg litt....Her sitter jeg soren meg, midt i Afrika, paa en skranglet dalla, presset mot en haug med ukjente afrikanere og humper opp og ned og slaar hodet i taket rett som det er, og hvis jeg skal vaere saa heldig at jeg faar et glimt ut av vinduet kan jeg kanskje vite hvor jeg maa hoppe av! Og det ufattelig er jo at jeg er blitt saa vant med det at det ikke engang gjor meg noe. Jaja jeg skal naa ikke paastaa at jeg nyter det, men soren meg, det er naa ganske bra likevel!! Saa jeg har naa vel lov aa vaere litt stolt av meg selv! hihi...! :D

Snart skal vi ut aa se paa danse show! Jeg er veldig spent paa det! Tror nok det blir bra! I helgen skal vi til et sted som heter Bogamoye, to timer med dalla (det er vanvidd, to timer med dalla, seriost, hva tenker vi med da liksom) Jeg ser frem til det, for da faar jeg min dasj med historie, og jeg maa inromme at jeg har savnet litt historiske utflykter under oppholdet! Det er ogsaa strand der og vi skal sove over til sondagen! i saanne bongaloer! er det det heter? Haaper jeg overlever det! hehe blir en interessant opplevelse!!

haaper alt er bra hjemme!! stor klem fra silje!!

ps: jeg skal aldri spise etiopisk mat igjen! fy soren assaa! jeg tilbragte natten paa toalettet for aa si det pent! ....og det kom opp og ikke ned...! To much information? Jaja...:)

Jeg faar lastet opp bilder! Guri malla!!

Jeg og Heidi paa fotoshoot med Hanne... I vaare meget pene kangaer! Vi er paa en liten oy som ligger utenfor Dar, ca en time med sakte tut tut baat. Men det var saa verdt det! Makan til nydelig badested skal du leite lenge etter! Jeg sier meg enig med de som tipset oss om stedet: paradis badested paa jord!! Det var en fin dag! :D

I klasserommet sammen med guttaboys! Veldig glad i kamera assaa! Dette bildet ble faktisk tatt av en av guttene der, som saa fint stilte oss opp slik han ville vi skulle se ut! Veldig artig! Og han i midten har en helt egen dataklokke som han saa stolt viser frem! De gjor det levelig paa den der skolen maa jeg innromme! :)

Her har jeg savnet min kjaere litt og fant det for godt aa vaere litt klissete romantisk og skrive navnet hans i sanden!! :D Med fotavtrykket mitt!! hihi...Ble du glad naa stig? :D

Verdens vakreste lille jente! Nydelig Lilje, en dag gammel, paa fanget til pappaen sin! Aah hun er saa fin! :D

februar er her!

Nå er det en liten stund siden sist oppdatering! Egentlig er det ikke skjedd så mye nytt. Vel, det skjer jo noe nytt for meg støtt og stadig her, men jeg merker at det nå begynner å flyte litt mer over i noe hverdagslig. Å få teste og prøvd ut sine intimgrenser på en overfull dalla dalla er blitt en del av hverdagen som er aldeles vanlig og ikke noe å reagere på lenger. Jeg har jo faktisk vært her i en hel måned nå. Da begynner jo ting å komme i fokus! Jeg var godt forkjølt og stemmen min forsvant plutselig for et par dager siden! Men det var jo nesten litt godt å holde litt kjeft..! Nå er jeg i hvert fall bedre og stemmen og tyte mitt er tilbake! Til alle mine samboeres glede!
I praksis går det vel på sett og hvis fremover. På en måte. Kanskje. Jeg begynner å lære mer døve språk da. Det er veldig kjekt å få den utfordringen og prøve seg frem og faktisk lære noe. Problemet er jo at det kun er elevene som lærer vekk, og det kan bli litt vanskelig fra tid til annen, siden de snakker swahili og jeg skjønner absolutt ikke nok til å få med meg hva de sier…. Lærene forsvinner titt og ofte, eller sover… de liker å sove…merkverdig sted dette her ;) Hvis vi hadde hatt en lærer som satt med oss og ungene, så hadde det kanskje vært litt enklere å lære, og dermed enklere å kommunisere med ungene. Men med kroppsspråk kan man utrette mye og jeg føler det går bedre. Det har jo absolutt vært situasjoner der jeg har hatt lyst å filleriste noen (som oftest lærerne, hehe) men det er nok viktig å huske på forskjellene. Vi er opplært til forskjellige ting, og vi har forskjellige oppfattninger av veldig mye. Det er lett å glemme det når jeg står midt oppi en situasjon som byr meg imot. Da mister jeg ofte fokuset og kan irritere meg over hele Afrika! Hehe, her går sinnet mitt utover et hele kontinent, ikke bare en skole…. :p Så man kan trygt si at det er lett for å miste perspektivet her nede. Man ser så mye annerledes og så mye som man ikke føler er riktig. Og så kan man ikke gjøre noe med det. I hvert fall ikke i lengden. Det er umulig å ikke blande seg i det hele tatt asså!
Det er veldig rart å tenke på hva man faktisk tar for gitt her i verden. Og hvordan det blir slengt i trynet på en når man i lenger tid er borte fra det man vanligvis er vant med. Vi har f.eks det materialistiske. Det var jo noe jeg var klar over at jeg kom til å miste når jeg reiste til Tanzania. Den komforten alt det materialistiske gir oss. Men det skal gå fint faktisk. Jeg er jo absolutt et komfort menneske, så jeg skal ikke si at jeg ikke ser frem til å komme hjem til den gode rene sengen min og leiligheten…;) Men jeg bor greit her da. For all del. Men rundt meg ser jeg så mange skur, og jeg må lure på hvor mange mennesker som bor der? Det er status å ha mange barn her. Men problemet begynner der. ”Statusen” vil jo da føre til fattigdom. Folk har ikke råd til å ha så mange barn. Derav mye av fattigdommen man kan se her hver dag.
Jeg merker veldig at jeg savner å ha de menneskene jeg bryr meg om, rundt meg. Jeg er jo så vant med å kunne kontakte de personene jeg trenger, når jeg trenger dem. Jeg tror ikke jeg tar dem for gitt i den forstand at jeg ikke setter pris på dem, men jeg merker definitivt mer nå hvor mye jeg trenger dem. Det er som det mangler en del funksjoner i livet mitt! Hvert menneske jeg bryr meg om, som mangler her i Tanzania. Hjemlengsel er en dum ting, men jeg skal si det får meg til å virkelig sette pris på alle de gode og fantastiske mennesker jeg omgås daglig. :) Og det er jo ikke en dum ting!
En annen ting jeg tar for gitt (og sikkert mange andre) er skolesystemet vårt. Våre læreres faglige kompetanse. For den savner jeg sårt her, den faglige kompetansene asså. Det er kanskje stygt å si, men jeg sier ikke at det gjelder alle. Jeg sier det gjelder mange av de opplevelsene jeg har hatt til nå. Jeg savner at folk vet hva de snakker om. At de vet hvilke problemer den og den eleven har. Her er det ikke slik at en lærer er en lærer. Her er tydeligvis en lærer også en med kompetanse på områder med blinde, med døvblinde, og med psykisk og fysisk utviklingshemmede. Problemet er jo at jeg enda ikke har sett noen som innehar nok kunnskap til å svare på alle spørsmålene mine, eller som vet nok til å se at en elev har en tilleggsdiagnose. Uff da! Nå var jeg da voldsomt negativ! Det var egentlig ikke meningen. Det er absolutt flinke lærere her. Flinke med ungene og får dem til å følge med, danser rundt med dem og leker med dem. For all del. Det er to sider her. Det var bare det at jeg kjente veldig på den negative siden akkurat nå. Og egentlig så blir det feil å skrive om systemet når man er i et så subjektivt humør, men det er min blogg! Må man, så må man! Jeg sier nå i hvert fall at det er gode sider også! Hihi… Det er en lærer som styrer veldig på og prøver til og med å lage individuell plan for ungene! Det er jo bare helt supert! Det er kjekt å se ham vinse rundt og smile og faktisk lære ungene noe. I går kom han plutselig med masse mapper på ungene. De mappene har jeg etterlyst siden jeg kom hit, men andre lærere har sagt de ikke eksisterer. Ser man det. Der var de jo. Merkverdig. Jeg skulle slått lærerne på baken med de mappene, skulle jeg! Det er jo så viktig å dokumentere det som skjer på skolen og ellers med alle barna. Uansett, det var veldig greit å få sett de. De var ikke akkurat godt dokumenterte mapper, men uten tvil bedre enn ingenting.
Hva mer har jeg på hjertet nå da..? Hm, dagen i dag! I dag har jeg vært på skolen, vasket trusene mine, spist litt grøt, skrevet dette, dusjet(!), og så skal jeg da forsøke å komme meg på nettet og i kveld skal jeg og de andre jentene møte noen fysio studenter og spise mat på en etiopisk restaurant! Det skal bli kjekt å komme ut å treffe dem!
I morgen skal vi fire jenter som bor sammen, ut til landlige omgivelser! Vekk fra denne støvete overbefolkede byen litt, og se på frukttrær! Det gleder jeg meg til! Jeg og Heidi møtte nemlig på to briter som vi ble kjent med, og som var kjent her. De sa seg villig til å vise oss litt rundt, hvilket er veldig greit! Det var godt å bli kjent med noen andre her og få litt utvidet omgangskrets. Ta det helt med ro, mamma.. de virket veldig okei, og vi er nå fire stykker så jeg tror vi er trygge ! hehe..

Vi venter fortsatt på visumet vårt, hvilket er en evighetsprosess i seg selv…Vi har søkt om recidence permit, for da blir det dobbelt så billigere for oss å reise til Zanzibar. Ja takk. Men det skal jo ikke være lett. Ting skal ikke være lett i Afrika. Vi har blitt sendt fra kontor til kontor og fra ministy til immigration og tilbake til noen kontoer… vanvittig langtekkelig og veldig få som egentlig kan si akkurat hva vi skal gjøre… ganske frustrerende og jeg skal være glad når vi bare får det i orden. Skal i hvert fall være nøye med å fortelle studentene neste år hvordan de bør gå frem for å få det!
Jeg håper jeg finner et godt nett her, slik at jeg kan laste opp litt bilder!!