Jeg er blitt tante!!! :D
Lilje kom til den store verden etter å ha holdt sin flotte foreldre på pine benken litt, 25.01.09! Hun var 50 vakre cm og 3580 søte gram! :D Hihi! Jeg fikk melding av Lill ti på halv seks om morgningen og gikk her og ventet og ventet! Dere kan tro jeg bare ville hjem da asså!! Og nå som hun er født, lengter jeg veldig etter å se henne og holde lille nurket!! Jeg gleder meg vanvittig til å komme hjem til henne!! Gratulerer så masse til nybakte stolte foreldre! Og en ekstra god klem til Lill som stod på og var kjempe tøff! Og gratulerer til mamma og pappa som er blitt besteforeldre! Dere er ung for det om asså! Hihi!
Så når alt var ordnet seg og jeg visste at alt var bra med mor og barn, måtte det jo feires, selv om jeg er i Afrika!
Så jeg og Heidi gikk ut og kastet oss på en dalla dalla. Og dette er den ene dagen, siden vi kom, der det absolutt skal pøsregne!! Og blåse! I t-skjorte, kortbukse og paraply, klam, våt og svett, var vi på vei for å feire Lilje sin ankomst!! Ingenting kunne stoppe oss! Ikke engang de illeluktende afrikanerne på de enda mer illeluktende dalla dallaene! For jeg skal si det er gale når det er regn i tillegg asså…
Det var vanvittig med kø på vår vei, men vi stod imot og trasket maalbevisst til..ukjent maal!
Vi gikk rundt og leitet etter den perfekte restauranten, men vær og vind hakket oss litt ned, og vi gikk på en velkjent restaurant i stedet…MEN, det var faktisk veldig godt måltid! Jeg spiste pepper steik og det er kanskje det første jeg har spist her nede som faktisk smaker noe! Sterk smak har jeg savnet! Det ble pannekaker og is til dessert og søte søte Heidi spanderte alt på meg til og med, for å feire at jeg var blitt tante!!
Det var en veldig koselig kveld og jeg er så glad for å ha blitt tante!! Tante Silje til lille Lilje! :D Fin klang asså!
onsdag 28. januar 2009
onsdag 21. januar 2009
Alle inntrykkene, alle menneskene!!!
Et kjapt lite innlegg bare, internett damen gnir seg i hendene over tanken paa mine mzungu penger! hihi.... det er altsaa saa ufattelig mange mennesker her i Dar es Salaam! Jeg kom paa at jeg ikke har skrevet noe om det, og det er jo faktisk et av de storste inntrykkene her! Jeg kommer vel til aa vare helt sjokkert naar jeg kommer hjem og det ikke er flere mennesker der enn som saa. (Guri malla, det sitter en mann aa nistirrer paa meg, med en penn i munnen...skal jeg sporre han om det var noe han ville mon tro...)
Det gaar faktisk ikke an aa forestille seg hvor utrolig mye folk det er her! Jeg blir faktisk litt paff hver gang jeg tenker over det fortsatt! Det er jo et absolutt problem her. Jeg og Heidi har diskutert dette med noen tanzanianere, og greien er jo at ingen bruker kondom her. De er veldig aapen om akkurat det temaet, men det er ikke snakk om a bruke beskyttelse. ogsaa en av grunnene til mye hiv og aids. (naa snakker strirre mannen i mobilen mens han stirrer og ler og sier mzungu...(hviting))
Som tidligere nevnt er det ogsaa veldig vanlig aa rope og skrive etter oss mzunguer! Annenhver person skal hilse paa oss og ta paa oss og ha oppmerksomheten vaar. Og dere kan jo tenke dere...med saaaaaa mange mennesker...annenhver skal hilse...det er ganske mye hei og haa og hallo og bla bla bla...Noen er positive, andre mer respektlose, men stor sett er folk virklig hyggelige. Noen kanskje for hyggelige :P
Idag fikk jeg muligheten til aa gifte bort Heidi. Jeg takket nei.
aahh naa kjenner jeg myggen og med myggen kommer angsten for malaria, saa jeg trekker meg tilbake ganske raskt naa!
takk for alle kommentarer og meldinger ellers! Kjempe kjekt!!
Det gaar faktisk ikke an aa forestille seg hvor utrolig mye folk det er her! Jeg blir faktisk litt paff hver gang jeg tenker over det fortsatt! Det er jo et absolutt problem her. Jeg og Heidi har diskutert dette med noen tanzanianere, og greien er jo at ingen bruker kondom her. De er veldig aapen om akkurat det temaet, men det er ikke snakk om a bruke beskyttelse. ogsaa en av grunnene til mye hiv og aids. (naa snakker strirre mannen i mobilen mens han stirrer og ler og sier mzungu...(hviting))
Som tidligere nevnt er det ogsaa veldig vanlig aa rope og skrive etter oss mzunguer! Annenhver person skal hilse paa oss og ta paa oss og ha oppmerksomheten vaar. Og dere kan jo tenke dere...med saaaaaa mange mennesker...annenhver skal hilse...det er ganske mye hei og haa og hallo og bla bla bla...Noen er positive, andre mer respektlose, men stor sett er folk virklig hyggelige. Noen kanskje for hyggelige :P
Idag fikk jeg muligheten til aa gifte bort Heidi. Jeg takket nei.
aahh naa kjenner jeg myggen og med myggen kommer angsten for malaria, saa jeg trekker meg tilbake ganske raskt naa!
takk for alle kommentarer og meldinger ellers! Kjempe kjekt!!
torsdag 15. januar 2009
Her er en meget solbrent Heidi!! Vaar forste dag paa stranden!! Og selvsagt hade hun en fin liten sloyfe selv etter bikinien var av :P Hihihi, jeg kan bare se paa dette bildet naar jeg blir nedfor i fremtiden og faa en god latter! Sorry Heidi...hehe, hun tok det fint da! Og heldigvis saa svei det ikke heller!
Det er kjempe vanskelig aa faa lastet opp bilder her assaa! Tempoet er jo virkelig saa som saa...derfor blir det nok ikke saa mye av det, men skal prove likevel!
Aahh jeg er saa spent paa babyen som snart kommer hjemme! Jeg kunne jo onske at jeg var der naar mitt forste tantebarn kommer til verden! Jeg gleder meg vanvittig til aa komme hjem og se lille Lilje! Stig blir vel travel onkel naa, og mamma og pappa besteforeldre for forste gang, de kommer jo alle til aa vare kjempe travel! For ikke aa snakke om de nybakte foreldrene som jeg savner saann! Jeg forventer og tror jeg blir fullt oppdatert paa den fronten! Det narmer seg jo!!
Imorgen barer det avgarde til Morogoro! Blir saa kjekt aa se Hilde og Ingvild igjen!
Guri saa det drypper paa meg her assaa!
Da narmer det seg internett kutt for min del! Mange tanker til de der hjemme!
Smask og klem og suss og kram!!
Forste dag i praksis!
Første dag i praksis kom og gikk….
Jeg tror jeg trygt kan påstå at første praksis dag var en gedigen fiasko og skuffelse uten like! Stakkars pappa fikk en telefon med en meget frustrert og hikstende Silje! Hva må han vel ha tenkt om lille jenten alene i Afrika som ringer og stri gråter! Jeg gav han nok en ufortjent støkk kanskje! Men gjett om det hjalp å få all frustrasjon ut. Som alltid var pappa der og like etter var en bekymret mamma på telefonen! Jeg har nå en så fantastisk familie. Jeg vil nå begynne med å si at alt er bra og at jeg har god tro på min fremtidige praksis i dag! Men jeg tror likevel jeg må gjengi om min første dag på Uhuru skole!
Klokken halv 8 stilte jeg og Heidi ivrig på fungerende rektors kontor, klar for en givende og spennende dag! Full av forhåpninger og all verdens ønske om at dette skulle bli sååå bra, ble vi plassert på to stoler på kontoret. Hvor vi ble sittende i et kvarters tid mens hr rektor styrte på med sine papirer og andre mennesker som formodentlig kom og gikk som de ønsket og preket i vei på swahili. Så ble det endelig vår tur da. Dog vi ser nå at vi kunne vært foruten den da forekommende samtalen. På skral, små stotrende engelsk og usannsynlig sakte, begynte hr rektor å lese opp brevet han hadde mottatt fra Høyskolen i Bergen angående vårt opphold på Uhuru. Deretter kom det tre personer til inn i rommet og satte seg. Langt om lenge fikk vi da vite at hver av dem hadde tilknytning til hver sin unit (det er tre uniter, enheter. Blinde, døv-blinde og psykisk utviklingshemmede). Små bekymret observerte vi dem, da de etter hvert, en etter en, la hodene sine fint på bordet og ga inntrykk av å ta seg en liten blund. Jeg kjente angsten stige…
Rektoren fortalte oss at det var slik at vi måtte stille mandag til fredag, 8 til 14. intet unntak. Vi forklarte, så best vi kunne, at vi gjerne ville bli igjen etter kl 14 også, ettersom barna bor på skolen og vi vil se dem i forskjellige situasjoner. At vi noen dager ville være fra 8 til 16 for eksempel, og kanskje i helger av og til. På denne måten kan vi samle opp noen timer og besøke andre praksis plasser og ha muligheten til å reise litt i Afrika, når vi en gang er her. (Vi ska ha 30 timer i uken, og det er ganske vanlig å spare opp og ta studie dag en gang i uken, for eksempel. Dette vet vi også har vært vanlig hos de tidligere studentene som har vært der.) rektor så rart på oss og sa; ”We ånli have tu days off in our country. Saturday and sunday. Yes.”
Vi svarte at vi visste det….og forklarte igjen at vi skulle ha alle timene våre, men siden vi var ”social workers” (finnes ikke annet ord for vernepleier) så ville vi nytte godt av å være med ungene også etter skoletid. Han begynte da å telle på fingrene sine…
” 8 o`clock, 9 o`clock, …….4 o `clock…..8 o `clock, 12 o`clock, 1 a`clock and then the 6 hour!”
Vi stirret dumt på han må jeg innrømme. Kunne ikke mannen tallrekken? Kunne ikke mannen klokken? Kunne ikke mannen tiden? Kunne ikke mannen engelsk? Disse og diverse andre spørsmål og tanker raste fortsatt gjennom meg da han for tredje gang gjentok samme tellingen på fingrene. Med ca de samme tallene. Frustrasjonen må ha syntes godt, for deretter stirret han på oss med et dumt smil og spurte om vi skjønte når vi skulle være der og hvor lenge….og med det økte selvsagt frustrasjonen noen hakk. Etter meget, meget mye om og men og etter hvert noen småfrekke kommentarer, og for ikke å snakke om mange irriterende
Swahili samtaler, som vi hørte var om oss, (vi kan litt swahili, og ordet muzungu dukket opp titt og ofte, gjerne med litt latter. Muzungu betyr da ”hviting”. Et ord vi ofte får høre her! Men det er ikke brukt i negativ forstand som oftest. Bare deres måte å omtale oss på, antar jeg.) stilnet samtalen. Med et smil berettet rektoren at vi nå kunne gå hjem, for her var det ikke noe å gjøre på i dag. Om vi ikke var sinte fra før av så ble vi det nå….
”You are not seriously sending us home? Our first dag? We havent even meet the teatchers and the children!”
rektoren forklarte så fint at det var første dag etter ferien og dermed var det jo rydde og vaske dag på skolen…
Vi ble en tanke skuffet. Igjen. Men stod paa vaart og nektet saa og si aa gaa hjem!! Til slutt fikk vi vare med en larer...som plasserte oss paa to stoler ute paa plassen. etter en liten time, og en spasertur senere, kom en skjonn liten jente og tok oss med inn i klasserommet sitt, etter anmodning fra larer. altsaa hadde de undervisning likevel? Ihvertfall satt vi naa der litt og horte paa ungene telle til 100 paa swahili.
dette var den korte versjonen av min forste praksisdag i Tanzania!!
Men ta det med ro, mine kjare...:) Jeg haaper paa at det blir bedre, og jeg tror det kan bli det og. taalmodighet i Afrika er et absolutt must!!!! Naa som jeg har vart der i tre dager, ser ting en tanke lysere ut. Neste uke skal vi faa vare med de dovblinde barna og det tror jeg blir fint. Ser frem til aa lare dovesprak, som er et av malene mine!!
Til helgen reiser vi jenter i Dar es Salaam, til Morogoro! Gleder meg til det! Oi naa fikk jeg nettopp masse vann paa meg, her jeg sitter i en liten baas med dataen!Merkelig...Jeg tror det drypper fra taket! Hvis ikke til jeg ikke helt vite hva det er.....:P
Jeg tror jeg trygt kan påstå at første praksis dag var en gedigen fiasko og skuffelse uten like! Stakkars pappa fikk en telefon med en meget frustrert og hikstende Silje! Hva må han vel ha tenkt om lille jenten alene i Afrika som ringer og stri gråter! Jeg gav han nok en ufortjent støkk kanskje! Men gjett om det hjalp å få all frustrasjon ut. Som alltid var pappa der og like etter var en bekymret mamma på telefonen! Jeg har nå en så fantastisk familie. Jeg vil nå begynne med å si at alt er bra og at jeg har god tro på min fremtidige praksis i dag! Men jeg tror likevel jeg må gjengi om min første dag på Uhuru skole!
Klokken halv 8 stilte jeg og Heidi ivrig på fungerende rektors kontor, klar for en givende og spennende dag! Full av forhåpninger og all verdens ønske om at dette skulle bli sååå bra, ble vi plassert på to stoler på kontoret. Hvor vi ble sittende i et kvarters tid mens hr rektor styrte på med sine papirer og andre mennesker som formodentlig kom og gikk som de ønsket og preket i vei på swahili. Så ble det endelig vår tur da. Dog vi ser nå at vi kunne vært foruten den da forekommende samtalen. På skral, små stotrende engelsk og usannsynlig sakte, begynte hr rektor å lese opp brevet han hadde mottatt fra Høyskolen i Bergen angående vårt opphold på Uhuru. Deretter kom det tre personer til inn i rommet og satte seg. Langt om lenge fikk vi da vite at hver av dem hadde tilknytning til hver sin unit (det er tre uniter, enheter. Blinde, døv-blinde og psykisk utviklingshemmede). Små bekymret observerte vi dem, da de etter hvert, en etter en, la hodene sine fint på bordet og ga inntrykk av å ta seg en liten blund. Jeg kjente angsten stige…
Rektoren fortalte oss at det var slik at vi måtte stille mandag til fredag, 8 til 14. intet unntak. Vi forklarte, så best vi kunne, at vi gjerne ville bli igjen etter kl 14 også, ettersom barna bor på skolen og vi vil se dem i forskjellige situasjoner. At vi noen dager ville være fra 8 til 16 for eksempel, og kanskje i helger av og til. På denne måten kan vi samle opp noen timer og besøke andre praksis plasser og ha muligheten til å reise litt i Afrika, når vi en gang er her. (Vi ska ha 30 timer i uken, og det er ganske vanlig å spare opp og ta studie dag en gang i uken, for eksempel. Dette vet vi også har vært vanlig hos de tidligere studentene som har vært der.) rektor så rart på oss og sa; ”We ånli have tu days off in our country. Saturday and sunday. Yes.”
Vi svarte at vi visste det….og forklarte igjen at vi skulle ha alle timene våre, men siden vi var ”social workers” (finnes ikke annet ord for vernepleier) så ville vi nytte godt av å være med ungene også etter skoletid. Han begynte da å telle på fingrene sine…
” 8 o`clock, 9 o`clock, …….4 o `clock…..8 o `clock, 12 o`clock, 1 a`clock and then the 6 hour!”
Vi stirret dumt på han må jeg innrømme. Kunne ikke mannen tallrekken? Kunne ikke mannen klokken? Kunne ikke mannen tiden? Kunne ikke mannen engelsk? Disse og diverse andre spørsmål og tanker raste fortsatt gjennom meg da han for tredje gang gjentok samme tellingen på fingrene. Med ca de samme tallene. Frustrasjonen må ha syntes godt, for deretter stirret han på oss med et dumt smil og spurte om vi skjønte når vi skulle være der og hvor lenge….og med det økte selvsagt frustrasjonen noen hakk. Etter meget, meget mye om og men og etter hvert noen småfrekke kommentarer, og for ikke å snakke om mange irriterende
Swahili samtaler, som vi hørte var om oss, (vi kan litt swahili, og ordet muzungu dukket opp titt og ofte, gjerne med litt latter. Muzungu betyr da ”hviting”. Et ord vi ofte får høre her! Men det er ikke brukt i negativ forstand som oftest. Bare deres måte å omtale oss på, antar jeg.) stilnet samtalen. Med et smil berettet rektoren at vi nå kunne gå hjem, for her var det ikke noe å gjøre på i dag. Om vi ikke var sinte fra før av så ble vi det nå….
”You are not seriously sending us home? Our first dag? We havent even meet the teatchers and the children!”
rektoren forklarte så fint at det var første dag etter ferien og dermed var det jo rydde og vaske dag på skolen…
Vi ble en tanke skuffet. Igjen. Men stod paa vaart og nektet saa og si aa gaa hjem!! Til slutt fikk vi vare med en larer...som plasserte oss paa to stoler ute paa plassen. etter en liten time, og en spasertur senere, kom en skjonn liten jente og tok oss med inn i klasserommet sitt, etter anmodning fra larer. altsaa hadde de undervisning likevel? Ihvertfall satt vi naa der litt og horte paa ungene telle til 100 paa swahili.
dette var den korte versjonen av min forste praksisdag i Tanzania!!
Men ta det med ro, mine kjare...:) Jeg haaper paa at det blir bedre, og jeg tror det kan bli det og. taalmodighet i Afrika er et absolutt must!!!! Naa som jeg har vart der i tre dager, ser ting en tanke lysere ut. Neste uke skal vi faa vare med de dovblinde barna og det tror jeg blir fint. Ser frem til aa lare dovesprak, som er et av malene mine!!
Til helgen reiser vi jenter i Dar es Salaam, til Morogoro! Gleder meg til det! Oi naa fikk jeg nettopp masse vann paa meg, her jeg sitter i en liten baas med dataen!Merkelig...Jeg tror det drypper fra taket! Hvis ikke til jeg ikke helt vite hva det er.....:P
mandag 12. januar 2009
her ser dere et lite hus som var paa veien til et hjem for gate barn (child in the sun). er ufattelig at noen bor der inne. vi folte oss rik og ussel egentlig. men vi trenger aa se slik! uten tvil!
her er jentene fra vernepleien! forste dagen i et noen lunde ekkelt klasserom med en del hoppe edderkopper! men smilene er naa paa plass! vi er ferdig der naa, og alle er veldig klare for aa komme seg i gang med praksis de forskjellige stedene! Hilde og Ingvild er reist av gaarde til Morogoro, der de ska jobbe paa amani center. Vi savner dem her i Dar!! Men jeg tror de kommer til aa kose seg masse der, sammen med alle ungene, og andre studenter! :)
her er jentene fra vernepleien! forste dagen i et noen lunde ekkelt klasserom med en del hoppe edderkopper! men smilene er naa paa plass! vi er ferdig der naa, og alle er veldig klare for aa komme seg i gang med praksis de forskjellige stedene! Hilde og Ingvild er reist av gaarde til Morogoro, der de ska jobbe paa amani center. Vi savner dem her i Dar!! Men jeg tror de kommer til aa kose seg masse der, sammen med alle ungene, og andre studenter! :)dette ble kort innlegg, mannen med internett sier jeg maa gaa av internett naa :)) fikk naa lastet opp litt bilder om ikke annet! jeg vil snart skrive igjen mine kjaere!
stor klem fra Tanzania!
torsdag 8. januar 2009
og en ting til!!
Jeg faar dessverre ikke lastet opp bilder her merket jeg. Dataen paa internett cafeen har ikke saa mye fortgang eller kapasitet tror jeg! Men bare vent, jo mer blir det jo for meg aa vise naar jeg kommer hjem!! Hihi....!
Og som sagt, blir det vanskelig aa skrive paa nett tror jeg, saa blir kanskje ikke saa mange mailer som haapet paa! Men jeg vet jo egentlig lite enda da..!
Klemmer til alle mine kjaere hjemme!!
ps: jajah.com kan man sende gratis mld til meg tror jeg!!!!
Og som sagt, blir det vanskelig aa skrive paa nett tror jeg, saa blir kanskje ikke saa mange mailer som haapet paa! Men jeg vet jo egentlig lite enda da..!
Klemmer til alle mine kjaere hjemme!!
ps: jajah.com kan man sende gratis mld til meg tror jeg!!!!
Foorste uken i Tanzania
Første uken i Tanzania!
Fjerde dagen i Tanzania! Det er en helt utrolig forskjell fra hjemme. Hvilket forventet selvsagt! Det er alltid så mye å se. Vi er jo i Dar es Salaam, som er veldig stort og foreløpig ganske uoversiktlig. Vi bor ca 20 min fra sentrum, og det er ganske greit, så slipper vi alt støvet og skitten. Ikke det at det er ikke er nok ut av det her og! Hehe…Vi har vært i sentrum en tur, og det er veldig stort! Jeg håper vi blir fort kjent her, for det er litt forvirrende nå asså!
Ting tar tid.
Denne første uken er vi studenter ved Institutt of sosial work. Min første Afrika erfaring er at ting tar tid! Her er det ikke snakk om å skynde seg. Mandags morgen fikk vi beskjed at vi ble hentet kl 8. V stilte opp vi…trøtt i trynet og slått ut av varmen…halv 10 ble vi hentet ;) Deretter fikk vi beskjed om at timen/forlesningen begynte kl 10. ca kl 12 satte vi i gang. I et passelig bedagelig tempo. Men det er nå litt morsomt også. Nå. Det var ikke noe morsomt akkurat da..:p Jeg kjenner godt på hjemlengselen, men det blir bedre og bedre for hver dag, og tårene har avtatt etter hvert! Jeg ser frem til å oppleve mer av Tanzania! Spesielt det å få begynt i praksis og komme inn i tingene!
Her har de noe som heter Dalla Dalla. Det er små, klamme, meget fulle minibusser! Det er kanskje sitteplasser til 12 tror jeg. Første dagen telte vi 25 stykker inni denne lille dalla dallaen! Og det syntes vi var veeldig mye! Vi tok feil….i ettertid har vi blitt skvist og dyttet godt sammen i busser der det har vært enda flere folk. Men noe som er veldig koselig er at vi blir straks tilbudt sitteplasser. Og det er ikke mulig å si nei, man blir så å si dyttet ned i setet. Man kommer i prat med utrolig mange mennesker på disse bussene, så det er kjekt. Heidi fikk en frier på bussen og jeg fikk en frier på supermarkedet.
Jeg fikk spørsmålet om hva jeg syntes om å bli muslim i så fall, for det var nødvendig hvis vi skulle bli gift da. Og Silje var nå virkelig et muslimsk navn mente han. Jeg takket pent nei, og så jeg hadde kjæreste hjemme i det kalde nord. Men det syntes han ikke hadde noe å si da. Etter noen høflighetsfraser og ca tusen forsøk på å gå, kom Hilde til unnsetning!
Jeg må innrømme min fasinasjon over hvor rett og god holdning folk har her i Tanzania! De ser veldig flotte ut, og jeg har bestemt meg for å rette meg litt mer opp asså!
Hva er oddsen?
Tirsdag var jeg så heldig å få sitte plass på en dalla dalla og bablet i vei på norsk. Som sagt så er det ganske så trangt og folk sitter og står oppi hverandre. Plutselig hører jeg siden av meg ”E ni svenska?” Sjokkert ser jeg opp på afrikaneren som gliser mot meg. ”Eeehhh, er du??!” ”Jeg mener, vi er norsk!!” Midt i Afrika, midt i Tanzania, på en støvete og full dalla dalla, blir vi funnet av en svenske!! Hihi…det var en koselig tanzanianer som hadde studert i Sverige og ga oss tips og hjelp til å komme av bussen (hvilket kan være problematisk med tanke på alle man skal smyge seg forbi, mens man passer på alle verdisaker).
Det er ikke lett å finne internett her, men jeg håper vi finner mer frem snart og finner et sted der vi kan bruke nettet billig. Det hadde jo vært kjekt å på oppdatert litt på bloggen min! Og selvsagt skrive mail! Dette innlegget skriver jeg altså 7/1, så håper jeg får lagt det ut i morgen eller i over imorgen.
ingen sa forresten noe om sitte paa huk doene her assaa!! jaja faar jeg den opplevelsen ihvertfall...:p
Gratulerer med dagen til Cecilie 7.1!! :D
Fjerde dagen i Tanzania! Det er en helt utrolig forskjell fra hjemme. Hvilket forventet selvsagt! Det er alltid så mye å se. Vi er jo i Dar es Salaam, som er veldig stort og foreløpig ganske uoversiktlig. Vi bor ca 20 min fra sentrum, og det er ganske greit, så slipper vi alt støvet og skitten. Ikke det at det er ikke er nok ut av det her og! Hehe…Vi har vært i sentrum en tur, og det er veldig stort! Jeg håper vi blir fort kjent her, for det er litt forvirrende nå asså!
Ting tar tid.
Denne første uken er vi studenter ved Institutt of sosial work. Min første Afrika erfaring er at ting tar tid! Her er det ikke snakk om å skynde seg. Mandags morgen fikk vi beskjed at vi ble hentet kl 8. V stilte opp vi…trøtt i trynet og slått ut av varmen…halv 10 ble vi hentet ;) Deretter fikk vi beskjed om at timen/forlesningen begynte kl 10. ca kl 12 satte vi i gang. I et passelig bedagelig tempo. Men det er nå litt morsomt også. Nå. Det var ikke noe morsomt akkurat da..:p Jeg kjenner godt på hjemlengselen, men det blir bedre og bedre for hver dag, og tårene har avtatt etter hvert! Jeg ser frem til å oppleve mer av Tanzania! Spesielt det å få begynt i praksis og komme inn i tingene!
Her har de noe som heter Dalla Dalla. Det er små, klamme, meget fulle minibusser! Det er kanskje sitteplasser til 12 tror jeg. Første dagen telte vi 25 stykker inni denne lille dalla dallaen! Og det syntes vi var veeldig mye! Vi tok feil….i ettertid har vi blitt skvist og dyttet godt sammen i busser der det har vært enda flere folk. Men noe som er veldig koselig er at vi blir straks tilbudt sitteplasser. Og det er ikke mulig å si nei, man blir så å si dyttet ned i setet. Man kommer i prat med utrolig mange mennesker på disse bussene, så det er kjekt. Heidi fikk en frier på bussen og jeg fikk en frier på supermarkedet.
Jeg fikk spørsmålet om hva jeg syntes om å bli muslim i så fall, for det var nødvendig hvis vi skulle bli gift da. Og Silje var nå virkelig et muslimsk navn mente han. Jeg takket pent nei, og så jeg hadde kjæreste hjemme i det kalde nord. Men det syntes han ikke hadde noe å si da. Etter noen høflighetsfraser og ca tusen forsøk på å gå, kom Hilde til unnsetning!
Jeg må innrømme min fasinasjon over hvor rett og god holdning folk har her i Tanzania! De ser veldig flotte ut, og jeg har bestemt meg for å rette meg litt mer opp asså!
Hva er oddsen?
Tirsdag var jeg så heldig å få sitte plass på en dalla dalla og bablet i vei på norsk. Som sagt så er det ganske så trangt og folk sitter og står oppi hverandre. Plutselig hører jeg siden av meg ”E ni svenska?” Sjokkert ser jeg opp på afrikaneren som gliser mot meg. ”Eeehhh, er du??!” ”Jeg mener, vi er norsk!!” Midt i Afrika, midt i Tanzania, på en støvete og full dalla dalla, blir vi funnet av en svenske!! Hihi…det var en koselig tanzanianer som hadde studert i Sverige og ga oss tips og hjelp til å komme av bussen (hvilket kan være problematisk med tanke på alle man skal smyge seg forbi, mens man passer på alle verdisaker).
Det er ikke lett å finne internett her, men jeg håper vi finner mer frem snart og finner et sted der vi kan bruke nettet billig. Det hadde jo vært kjekt å på oppdatert litt på bloggen min! Og selvsagt skrive mail! Dette innlegget skriver jeg altså 7/1, så håper jeg får lagt det ut i morgen eller i over imorgen.
ingen sa forresten noe om sitte paa huk doene her assaa!! jaja faar jeg den opplevelsen ihvertfall...:p
Gratulerer med dagen til Cecilie 7.1!! :D
Abonner på:
Innlegg (Atom)
